Hjelp til bedre kontroll

Skaff deg oversikt

Se over alle utgifter i nettbanken. Hvor går pengene?

Du vil nok få en aha opplevelse. Når du ser transaksjonene er det bare tall og bokstaver. Du ser ikke tingen du kjøpte. Det er helt sikkert mye som er bortkastede utgifter. De 90 kronene som gikk til en hamburger var bare en kortvarig glede. Du får ingenting igjen for den nå to uker etterpå. Hva med den elektroniske duppe ditten du kjøpte som var så stas for to år siden. Den brukes ikke lenger og er ut datert. Hvis du kan minimere slike unødvendige utgifter har du heller råd til viktigere ting.

Utgifter til mat

Etter å sett hva pengene dine går til, så kan det være lurt å bestemme seg for hvor mye penger du ønsker å bruke på mat hver måned. Opprett en egen konto. Del gjerne denne med din partner og skaff gjerne to bankkort, slik at begge kan handle fra samme pott. Det viktigste er å være disiplinert og bare bruke det som er satt av den aktuelle måneden. Har du bommet litt, så kan du lett tilpasse i starten, men hold budsjettet fremover.

Boligrelaterte utgifter

Sett opp alle utgifter som har med lån, forsikringer og offentlige utgifter. Noter opp når disse trekkes.

Det er viktig at du ser over hva du betaler i forsikring. Trenger du den reiseforsikringen? Finnes det en billigere bilforsikring? Hvis du er fagorganisert, så trenger du kanskje ikke innboforsikring. Ofte vil bankene selge deg en komplett pakke. Du vil kanskje få lavere rente, eller annen besparelse, men undersøk alltid hver og en forsikring individuelt. Personlig har jeg ikke blitt tilbudt en pakke fra banken som er bedre eller billigere enn den jeg har funnet selv. Hvorfor betale for en ekstra forsikring, som du ikke trenger? Alle forsikringene trenger ikke være under ett selskap. Grunnen til at de tilbyr fordeler er ofte når du tar den tredje forsikringen, når du egentlig bare trenger to. Da jeg gikk igjennom mine forsikringer, så fant jeg ut at jeg lett kunne kutte ned til kun to. Boligforsikring og bilforsikring. 3000,- spart pr. år på å bytte selskap og kutte vekk det unødvendige.

Litt her og litt der utgjør veldig mye

Tenk alltid på utgifter etter hva de koster deg i året.

  • 100,- = 1200,-
  • 200,- = 2400,-
  • 500,- = 6000,-
  • 1000,- = 12000,-

Er den ene utgiften virkelig verd det?

Eskempel:

  • Netflix: 99,- mnd: 1188,-
  • Typisk mobilabonnement inkludert nedbetaling av mobil: 7788,-
  • Canal Digital familiepakke, to rom: 6204,-

Disse utgiftene kan definitivt forsvares hvis de gir deg mening og mye utbytte, men ofte har man TV- pakke i tillegg til en eller flere streaming tjenester. Husk at om du sparer en 100,- lapp på en månedlig utgift, så utgjør det ihvertfall 1200,- som du kan bruke på noe annet på et år. Husk å gå over alt fra treningssenter, rideskole, transportkostnader og alt sammen.

Sett alltid vekk penger til kommende regninger

Noen regninger trekkes hver måned, noen kvartalsvis og noen årlig. Del alle utgifter opp i hva de koster deg pr. måned. Det gjelder alt fra bolig, forsikring, NRK- lisens, bilutgifter, mobil, internett og tannlegeutgifter om du vil. Jo flere faste utgifter du tar med, jo bedre oversikt får du. Når du har en samlet pott, så sett en fast overføring fra lønnskonto til en egen regningskonto. Fra nå av skal alle regninger trekkes fra denne kontoen. Da har du alltid penger til den kjipe årsavgiften når den kommer, eller kommunale avgifter. Du kan slappe helt av fordi du har full kontroll. Husk bare å gå over utgiftene minst en gang i året. Noen utgifter forandrer seg. Noen øker i pris, noen har du kuttet ut og andre lagt til.

Eksempel på en slik oversikt

  • Bolig: 10.000,-/mnd.
  • Forsikring: 1000,-/mnd.
  • Kommunale avgifter: 4000,- 2x pr. år (2×4000/12=666,66,-)
  • Billån: 4000,- mnd.
  • Bilforsikring: 800,- mnd
  • Drivstoff: 1000,- mnd.
  • Mat: 5000,- mnd.
  • Treningssenter: 800,- mnd.
  • NRK lisens: 2000,- 2x pr. år (2×2000/12=333,33,-)
  • Mobil og internett: 1000,- mnd.
  • TV: 450,- mnd.

Totalt: 25.049,99,- pr. måned

Dette er selvfølgelig bare et eksempel. Du tilpasser etter din livssituasjon, men teorien er den samme.

Overfører du dette beløpet til en regningskonto hver måned har du alltid penger stående når regningen kommer. Overfør gjerne litt ekstra, slik at du bygger opp en buffer til uforutsette utgifter. En gjennomsnittlig Nordmann ville hatt problemer med en uforutsett utgift på 10.000,- Blant de med høy utdanning er det bare 10% som ikke ville klart en uforutsett utgift på dette beløpet. Blant de med bare grunnskole vile 36% ikke klart en slik utgift uten å ta opp lån.